Om peilemerkene

Peilemerkene som presenteres her, er utviklet gjennom et tverrkommunalt samarbeid etter inspirasjon fra Sorø kommune i Danmark. Peilemerkene er tenkt å være en relasjonell rettesnor i det praktiske arbeidet med barn og unge. Det er tenkt å skulle fungere som et refleksjonsverktøy i både individuell og felles utviklingsprosess, for å gi støtte til barn og unge i deres sosiale og emosjonelle utvikling. Vårt håp er at skolenes og barnehagenes arbeid med peilemerkene skal få ringvirkninger for hvordan vi møter barn og unge, og styrke deres psykiske helse.

Slik peilemerkene er utviklet, kan det skapes en grunnmur for praksis slik vi kjenner igjen i verdi- og teorigrunnlaget i "Rammeplan for barnehagene" og "Overordnet del i læreplanverket for grunnskolen". Ved å rette fokus på den voksnes holdning og handling i praksis, med peilemerkene som rettesnor, kan man både som leder og ansatt legge opp til refleksjon for egen og felles utvikling - i tråd med føringer fra Kunnskapsdepartementet og Undervisningsdirektoratet.

Vi vet at de voksnes tankesett og holdninger har en direkte effekt på barna. Felles retning og forståelse i læringsarbeidet og -miljøet, fremmer barn og unges utviklingsmuligheter. Det som gjelder for barn og ungdom generelt, gjelder også for barn og ungdom i utsatte posisjoner. Utdanningsdirektoratet understreker viktigheten av et felles verdigrunnlag for utviklingen av et positivt lærings- og utviklingsmiljø for alle barn. Peilemerkene er tenkt som en ressurs i arbeidet med å skape et felles språk og en felles forståelse av kommunens samarbeid med barn, unge og familier. Ved å ta i bruk peilemerkene, kan den enkelte kommune stake ut en felles tverrsektoriell kurs – samtidig som den enkelte sektor og enhet bevarer og ivaretar sin egenart.

Teorigrunnlaget som ligger til grunn for peilemerkene, bygger på systemteori, narrativ teori og løsningsfokusert tilnærming. Teoriene er valgt, fordi de passer godt sammen med statlige føringer, og fordi de gir oss noen gode verktøy i det pedagogiske og relasjonelle arbeidet.

Arbeidet med systemorienterte metoder med fokus på gode relasjoner og inkluderende læringsmiljø har kommet langt i barnehager og skoler de siste årene. Mange barnehager og skoler i våre kommuner jobber allerede med en eller flere av de presenterte teorier. Målet er derfor ikke å erstatte den nåværende pedagogiske praksisen, men derimot å videreutvikle det gode arbeidet som allerede finner sted i kommunenes arbeid med barn og barns læringsmiljø.

Hver kommune har utarbeidet sine satsingsområder innenfor forebygging og helsefremming i barnehager og skoler. Derfor er det stor variasjon i metodene og tiltakene som gjennomføres. De fire peilemerkene er utarbeidet i fellesskap, på tvers av kommunene. De skal gi retning for arbeidet som gjøres og bidrar å binde sammen alle tiltakene i HBS. Peilemerkene er kunnskaps- og forskningsbaserte. De er også inspirert av RVTS Sør og arbeidet Sorø kommune, Danmark, har gjort med å utvikling av sine "Pejlemærker".

Smakebiter av teorigrunnlaget

Salutogenese

Systemteori

Narrativ teori

Løsningsfokusert tilnærming

Relevant forskning og teori

Relasjonen mellom voksne og barn i barnehage:

"Barnet i barnehagen - relasjonens betydning for tidlig utvikling"

Av førsteamanuensis og dr.psychol. Ingunn Størksen

Relasjonen mellom lærer og elev:

"Lærer-elev-relasjonen - betydning for elevenes motivasjon og læring"

Av Roger Andre Federici og Einar M. Skaalvik

"Lærer-elev-relasjoner, elevers psykiske helse og frafall i videregående skole. En eksplorerende studie om samarbeid og den store betydningen av de små ting"

Av førsteamanuensis og ph.d. Vibeke Krane